Skodilla

Jeg er ikke så opptatt av mote og klær - egentlig. Men, jeg har selvfølgelig mine forestillinger om hva jeg liker og ikke.

Når det gjelder sko er jeg ekstremt kresen - langt over grensen til det nevrotiske. Jeg har brukt store deler av den siste uken på å lete etter støvletter istedet for å lese til eksamen.

Og hva gjør jeg nå som jeg har kjøpt sko? Jeg har begynt å tenke på neste par! Jeg eier nemlig ikke noen skikkelige gummistøvler, og idag ble jeg påmint om at mine nyinnkjøpte skinnstøvletter kanskje ikke tåler den verste vintersørpa.

Bare noen tips:
-Kjøper du dyre sko, så velg noe som passer til det meste av klær, og til mye slags vær. Jeg anbefaler støvletter uten for. Jeg har et par som er forede, og de er innmari gode når det er skikkelig kaldt, men utenom høyvinteren så svetter jeg som en gris i dem. Bedre da med null for eller stoff, og plass til varme sokker.
- En annen god grunn til å kjøpe dyre sko, er at det er miljøvennlig, fordi det varer lengre. Og så er de ofte bedre å gå i også, og det er superviktig, spør du meg.
- Apropos miljøvennlig, nå når jeg begynte å kjøpe støvler, kom jeg til å tenke på dette med PVC. Det er lett å finne ut av hvilke stoffer man skal unngå og sånn og sånn, men når det kommer til hva som er bra, er det vanskelig å finne ut, synes jeg. Uansett, når det gjelder støvler, har jeg inntrykk av at de stort sett er lagd av naturgummi, og da er ikke PVC noe problem. Det er myknet plast man skal være forsiktig med.
- Og så et punkt jeg har syndet mot før, men jeg har tenkt å skjerpe meg. Ta vare på skoene dine, særlig om de er av skinn. Imprigner dem, og smør dem med skokrem med jevne mellomrom. Skinnsko skal kunne vare lenge!

Høstens bud

Jeg har det ikke med å ha så mye nyttårsforsetter og sånt. Når jeg lager for mye regler, så får jeg altfor lyst til å bruke dem. Men jeg liker å lage meg visse delmål og sånt, og nå i høst skrev jeg en liten liste over "bud" jeg ville prøve å følge. Denne listen ble lagd sånn litt etterhvert, ettersom jeg ble påmint hva jeg vil skjerpe meg på og sånt noe. Nå er høsten snart ferdig, og jeg har vært ute og lagd snøball. Jeg tok en tur innom igjen for å sjekke om jeg har levd som jeg har preket. Både og, kan man nok si, men det har komt seg, og jeg mener på at det hjelper å få skrevet ting ned. Så, her er noe av det som var mine høyst personlige bud for høsten:

Prøve å ikke kritisere så mye, ihvertfall hvis jeg ikke har tenkt å gjøre det bedre selv, eller har gode forslag til løsninger.

Elsk

Ikke tenk at jeg må kunne alt, prøve alt, gå inn i alt, hvilket fører til neste bud:

Gå inn i det jeg gjør og la andre ting fare.

Ikke vær så opptatt av hva andre mener om meg.

Ikke vits i å overdramatisere ting altfor mye.

Lag gode ritualer.

Ikke se på altfor mange dumme tv-serier. Gjør ting som føles litt inspirerende.

Ikke gjøre meg selv mer hjelpesløs enn jeg er.

Jeg merker det ble veldig mye ikke - ikke gjør slik og slik! Første bud for vinteren må nok bli å lage flere positive bud:)

Er det nå jeg holder på å bli voksen?

Mulige symptomer:
- Jeg er unektelig inne i mitt 26 leveår. Det har en effekt det at man er halvveis til 50, det er noe med disse tallene. Det er vel også slik at en del aldringsprosesser begynner rundt nå.

- Apropos aldringsprosesser: jeg ser antydninger til mine første rynker. Jeg har begynt å kartlegge hvor de neste kommer.

- Ikke at dette er bare dumt. Jeg merker at ansiktet mitt har satt seg mer - og det kan jeg like. Jeg synes jeg ser mer gjenkjennelig ut for meg selv enn før.

- Jeg har begynt å tenke seriøst på hva jeg skal BLI. Altså annet enn fjerne drømmer om alle de fantastiske tingene jeg skal gjøre en gang i fremtiden. Jeg tenker konkret på å ta noen fag som jeg før har syntes grusommelig kjedelig, fordi det gir meg en mer konkret utdannelse. Til nå har jeg bare tatt all verdens fag av interesse. Studielederen min på videregående sa at tok jeg denne utdannelsen, så måtte jeg regne med å jobbe på Narvesen noen år. Det var helt greit, syntes jeg da. Men jeg vil ikke jobbe på Narvesen i årevis, det har jeg aldri villet.

- "Kvinne" er et litt kult ord. Jeg begynner å kjenne at det kan gå an å identifisere seg med det. Men jeg mistenker at jeg kommer til å fortsette å være ganske barnlig. Jeg tror vi er så redd for det med "voksen" fordi det høres ut som stress og masse ansvar og 9-4. Jeg tenker at voksen handler om å være seg bevisst hvem man er og hva man vil, og at man våger å stå for det.