Under der linden

Jeg gikk ut for å ta en røyk sammen med kjæresten min, under et tre. Jeg er glad i trær, og trærne så utrolig vakre ut i kveldssola. Men hva slags tre var det vi sto under? Jeg hakke peiling. Så slo det meg at jeg kan ikke sånt - navn på trær, fugler og blomster, jeg kan ikke navnet på alle disse vakre skapningene og vekstene vi har rundt oss. Jeg kan derimot navnet på et utall kjendiser jeg egentlig ikke bryr meg noe om, en haug klesmerker og kosmetikkmerker, hodet mitt er fullt av navn som jeg egentlig ikke har stor glede av å kunne. Og litt av grunnen til dette, er at det er sånt som er i fokus - sånt som er i butikkene, og det er sånt andre kan. (Det hjelper selvfølgelig også at navnene på all slags produter står på produktene, på reklameplakatene og så videre) De fleste jeg kjenner kan bare navnet på en 3-4 tresorter og kanskje 2-3 fugler. Hvorfor har det blitt sånn?

Da jeg var liten, var jeg mye ut i naturen og kunne mange flere navn, jeg kunne det fordi foreldrene mine var der og lærte meg dem. Men nå har de forsvunnet fra vokabularet mitt, og det er veldig få rundt meg som kan hjelpe meg å utvide det. Jeg skal prøve å ta litt ansvar og lære meg slikt igjen, for jeg vil så gjerne kunne ha ord for de tingene rundt meg som er noe av det jeg setter mest pris på.

Så, nå har jeg vært på Google og funnet ut at jeg sto under en lind! Og det er nok ikke helt tilfeldig at akkurat linden er så populær i poesien: bladene har nemlig hjerteform. Og så virker de liksom så lette og friske og sommerlige. Linden er ofte brukt som prydtre, og det treet jeg sto under ute på gata nå nettopp, må nok være av typen parklind. Bildet her er fra samme side som linket til.