Da jeg skulle besøke eksen min i hans fødeland, og han kom for å hente meg, tok han med en selvfølge min tunge sekk. Etterhvert ble han sliten, og klaget over vondt i ryggen. "Jeg kan ta over", sa jeg, "jeg har ikke noe problemer med ryggen". "Nei, det går ikke", sa han. "Forbipasserende kommer til å skjelle meg ut". Da sa jeg at han fikk ta sekken, men slutte å klage over ryggen hvis det var slik han ville ha det. Han tok poenget og holdt kjeft.
Da vi skulle legge oss til å sove i telt, så jeg at han hadde et knallhardt underlag, men jeg hadde sånn der som du putter luft inn i. I tillegg kom jeg fra hotell, mens han hadde vond rygg og hadde ligget hardt i ukesvis. Dermed foreslo jeg bytte, og han var først motvillig, for han burde da være gentleman. Jeg fikk overtalt ham. "Jeg burde kanskje lære meg å være litt mindre gentleman", sa han da jeg hadde fått ham til å ta den mykeste madrassen med god samvittighet. "Ja, det burde du", sa jeg. "Neste gang kan du la meg bære sekken selv også." Den satt nok lenger inne, forståelig nok. Men uten action, ingen forandring.
Jeg synes det er greit nok at menn holder døra opp for meg nå og da, det er da snilt. Men jeg forventer det ikke, og synes ikke det skal være slik hver gang. Så noen ganger holder jeg døra oppe for menn. Mange smiler til det og synes det er kult, mens andre nærmest instinktivt virker irrititert og signaliserer at dette er feil.
Spør du meg, så bør vi bytte på å være gentle. Gentleman-greia gjør at kvinner forventer å bli tatt vare på; de får oppvartning mot at de spiller hjelpesløse.(Kvinnen skal la mannen få briske seg litt) Mannen må på sin side gi opp komfort, og yte litt ekstra, mot at han får fremstå som den sterke og handlekraftige.(Alternativet vil ofte være at han i andres øyne fremstår som en pingle og en som ikke tar vare på dama si) Det virker som mange mener at disse gentleman-greiene er en fin tradisjon, men for meg skurrer det litt, fordi det det er med på å opprettholde et veldig tradisjonelt kjønnsrollemønster som jeg ikke er så glad i.
Det kan nok sies at jeg er forholdsvis fysisk sterk til å være kvinne. Men det er det søren meg mange som er. På samme måte som det finnes mange menn som ikke er så sterke, og som har vondter rundt i kroppen som de burde ta hensyn til. Og når det gjelder evnen til å åpne dører, vil jeg tro vi stort sett stiller ganske likt.
Monday, August 31, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Det virker veldig misforstått å klage mens man gjør noe for å være gentleman - det er jo bare uhøflig!
ReplyDeleteUansett, ellers er jeg enig med deg, jeg syns folk kunne tatt mer hensyn til hverandre generelt, enten om en selv er kvinne eller mann, og uavhengig av kjønnet til de en gjør det lille ekstra for.
Jeg er ikke særlig sterk, så kjæresten min gjør de tunge tingene jeg ikke klarer, men ikke fordi han er mann som sådan.
Til eksens forvar tror jeg nok han hadde ganske vondt i ryggen. Men han syntes tdeligvis sanksjonene fra dem rundt var verre, og det var litt dumt, da.
ReplyDeleteJa, kjæresten min bærer mest, han også. Men av og til merker jeg at jeg gjør meg litt svakere enn jeg er. Men det gjør forsåvidt han også noen ganger, så det er hver sin gang å være litt hjelpesløs:)